Fra rommene på Øyna ser du utover Straumen, jordene og Trondheimsfjorden. Du bor i et kulturlandskap: tusen år med arbeid, tro og hverdagsliv, lag på lag i det samme jordsmonnet som hotellet.

Her er en liten leseveiledning til landskapet.

Hva et kulturlandskap er

Et kulturlandskap er formet av mennesker og dyr over lang tid. Inderøy kommune beskriver det i sin kulturminneplan som en helhetlig måte å se landskapet på, der natur, kultur, historie og dagens mennesker og aktivitet inngår i det samme bildet — med dyrkingslandskapet, skogen og nærheten til fjorden som grunnelementer.

Det betyr at landskapet rundt Øyna ikke er vernet stillstand. Det er i drift. Kyrne beiter, åkrene pløyes, oster ystes og epler presses — av de samme slektene som har gjort det i generasjoner. Det er derfor det heter kulturlandskapshotell: hotellet ligger ikke ved landskapet, men i det, og lever av det.

Kirken ved foten av bakken

Ved foten av høydedraget ligger Sakshaug gamle kirke. Den ble påbegynt en gang etter 1130 og innviet i 1184, trolig av erkebiskop Øystein Erlendsson, og er viet Sankt Peter. Steinhoggermerkene i muren forteller at håndverkerne som reiste Nidarosdomen, også hugget stein her — og inne i kirken finner du en av Nordens eldste gotiske buer.

Kirken var fylkeskirke i Øynafylket og ble reist ved det som trolig var den største gården i området. Marmorgravsteiner over prester fra 1200-tallet vitner om statusen den hadde. Så forfalt den; på 1870-tallet ble treverket auksjonert bort, og ruinen ble gitt til Fortidsminneforeningen — som sammen med bygdefolket reiste den igjen. I 1958 ble den gjeninnviet, og den holdes fortsatt i hevd: i disse årene tilbakeføres den hvitkalkede drakten kirken hadde i middelalderen.

Om sommeren er kirken åpen for besøkende, og den brukes fremdeles — til vielser og konserter. Det er en kort spasertur ned bakken fra Øyna.

Navnet vårt kommer herfra

I vikingtiden var Trøndelag delt inn i åtte fylker, og Inderøy hørte til Øynafylket. Sakshaug gamle kirke var fylkeskirken. Da hotellet skulle få navn, lå det altså ferdig i bakken under oss — og merkeikonet vårt bærer samme historie: det er både Ø-en i Øyna og en vikingspenne.

Landskapet som spiskammer

Det samme kulturlandskapet er også et arbeidslandskap. Langs Den Gyldne Omvei — veien som svinger seg gjennom Inderøy — ligger ysteriet, slakteriet, bakeriene, mosteriet og brenneriet som leverer til kjøkkenet i Litjstua. Osten på frokostbrettet er ystet noen minutter unna; eplemosten er presset av epler fra frukthager du kan se fra veien hit.

Slik henger lagene sammen: jorda som ble dyrket i tusen år, dyrkes fortsatt — og du smaker den til middag.

→ Møt produsentene: Smaken av Inderøy
→ Ta en nærmere titt på Den Gyldne Omvei